Saksbehandling

Rikslønnsnemnda behandler tvister om hva som skal bli innholdet i en ny eller endret tariffavtale. En kjennelse fra Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Dersom partene i en interessetvist ønsker at konflikten skal bli løst ved avgjørelse fra Rikslønnsnemnda, kalles dette frivillig lønnsnemnd.

Tvungen lønnsnemnd vedtas av Stortinget ved lov eller av regjeringen ved provisorisk anordning dersom en arbeidskonflikten fører til fare for liv og helse eller andre alvorlige skader for samfunnet. Avgjørelsen i arbeidskonflikten overlates til Rikslønnsnemnda, og nemndas kjennelse får virkning som tariffavtale mellom partene.

Rikslønnsnemnda skal være et upartisk, objektivt og uavhengig organ. Partene kan komme med skriftlige innlegg før det avholdes en muntlig forhandling i Rikslønnsnemnda. Nemnda kan også selv innhente nødvendige tilleggsopplysninger.

Enkelte retningslinjer for Rikslønnsnemndas kompetanse og saksbehandling er utformet gjennom nemndas kjennelser og praksis fra Arbeidsretten:

  • Partenes påstander setter grenser for hvilke spørsmål som kan behandles.
  • Prinsipielle spørsmål som partene ikke har diskutert forut for behandlingen i nemnda vil som hovedregel ikke bli behandlet.
  • Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet.
  • Som hovedregel stadfestes et anbefalt forhandlings- eller meglingsforslag der et slikt foreligger.