Fritak fra nattarbeid

Arbeidstaker som regelmessig arbeider om natten har rett til fritak fra den arbeidstidsordning som gjelder for arbeidstakergruppen, dersom vedkommende av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det og fritaket kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Om retten til fritak fra nattarbeid

Retten til fritak fra nattarbeid gjelder bare arbeidstakere som regelmessig arbeider om natten. Hva som kan sies å være regelmessig, må avgjøres konkret. Men det vil normalt kreves at det er tale om flere netter i måneden. Skiftarbeidere som regelmessig arbeider om natten vil klart omfattes.

Bestemmelsen gjelder fast fritak fra nattarbeid, ikke sporadiske unntak. 

Når kan man kreve fritak fra nattarbeid?

  • Helsemessige grunner
    Med helsemessige grunner menes sykdom/sviktende helse hos arbeidstakeren selv. Tilstanden må kunne dokumenteres med en legeattest.

  • Sosiale grunner
    Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonshemming eller lignende.

  • Andre vektige velferdsgrunner
    Tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldre med behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Hva som ellers kan gi rett til fritak fra nattarbeid må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, men formuleringen «vektige velferdsgrunner» innebærer at det må foreligge et kvalifisert behov.

Unntak ved vesentlig ulempe for virksomheten

Selv om arbeidstaker oppfyller vilkårene ovenfor, kan arbeidsgiver avslå et krav om fritak fra nattarbeid dersom innvilgelse av kravet vil medføre vesentlig ulempe for virksomheten. Hvorvidt fritaket vil innebære vesentlig ulempe, vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det er i utgangspunktet opp til arbeidsgiver å påvise at det foreligger vesentlig ulempe.

Ved spørsmål om overføring fra nattarbeid til dagarbeid vil et vesentlig moment være om det foreligger ledig dagarbeid som vedkommende er kvalifisert for i virksomheten. Det må også legges vekt på hvordan fritaket vil påvirke andre arbeidstakere. Regelen medfører ikke at arbeidsgiver har plikt til å opprette nye stillinger det ikke er behov for, eller å si opp andre arbeidstakere for å finne plass til nattarbeideren.

Arbeidsgiver bør i utgangspunktet prøve å tilpasse arbeidstidsordningen fremfor å overføre arbeidstakeren til andre oppgaver eller avdelinger. Der dette ville medføre en vesentlig ulempe, vil arbeidsgiver måtte se på mulighetene for omplassering til andre oppgaver.

Hvordan bringe en tvist inn for Tvisteløsningsnemnda?

Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan bringe en sak inn for tvisteløsningsnemnda. 

Frist

Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgivers avslag har kommet frem til arbeidstaker, se forskrift om tvisteløsningsnemnd § 4, første ledd

Saken fremmes per brev eller e-post. Følgende opplysninger bør være med:

  • Arbeidstakers navn, adresse, telefonnummer og e-post adresse
  • Arbeidsgivers navn, adresse og telefonnummer
  • Hva tvisten gjelder
  • Opplysninger om arbeidstakers ansettelsesforhold (stillingstittel, stillingsprosent, arbeidstid og arbeidsoppgaver)
  • På hvilken måte fritaket ønskes gjennomført
  • Hvilket tidsrom søknaden gjelder for
  • Arbeidstakers begrunnelse for søknaden

Legg ved kopi av:

  • Arbeidsavtalen
  • Arbeidstakers krav
  • Arbeidsgivers avslag
  • Annen relevant dokumentasjon (legeattest, møterereferater, mv.)

 

Klagerett

Nemndas vedtak kan ikke påklages, men tvisten kan bringes inn for domstolene etter at nemnda har fattet sin avgjørelse. Fristen for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker regnet fra det tidspunkt tvisteløsningsnemndas avgjørelse foreligger, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2 (3).