Redusert arbeidstid

Arbeidsmiljøloven § 10-2 (4) fastsetter at arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for å få redusert sin arbeidstid, har rett til dette dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten.

Hva er redusert arbeidstid?

Retten til redusert arbeidstid innebærer at arbeidstiden kan reduseres for en bestemt periode, i form av kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager per uke eller arbeidsfrie perioder i løpet av året.

Når kan man kreve redusert arbeidstid?

For å ha rett til redusert arbeidstid må arbeidstaker ha et behov som skyldes ett av følgende forhold:

  • Arbeidstaker har fylt 62 år

  • Helsemessige grunner
    Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv. Tilstanden må kunne dokumenteres med en legeattest. Bestemmelsen tar sikte på generelt sviktende helse, for eksempel hos eldre arbeidstakere som føler at full arbeidsdag blir for anstrengende. Retten omfatter ikke sykdomstilfeller som kan avhjelpes med sykmelding.

  • Sosiale grunner
    Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle, barn med funksjonshemming eller lignende.

  • Andre vektige velferdsgrunner
    Alternativet andre vektige velferdsgrunner tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følge av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. I henhold til lovens forarbeider anses foreldre med barn under 10 år å ha behov for å få redusert sin arbeidstid, dersom de ber om dette. De trenger ikke å begrunne behovet nærmere.

Unntak ved vesentlig ulempe for virksomheten

Selv om arbeidstaker oppfyller vilkårene ovenfor, kan arbeidsgiver avslå et krav om redusert arbeidstid dersom innvilgelse av kravet vil medføre «vesentlig ulempe» for virksomheten. Hvorvidt arbeidstidsreduksjonen vil innebære vesentlig ulempe, vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. 

Vurderingen innebærer en avveining av arbeidsgivers og arbeidstakers interesser. Dersom behovet for redusert arbeidstid er særlig stort, kreves en sterkere begrunnelse fra arbeidsgiverens side for å avslå enn ellers. Kravet til at ulempen må være vesentlig, innebærer at det ikke er nok å påberope en generell ulempe. Det vil for eksempel ikke være nok at arbeidsgiver må benytte vikar eller omorganisere arbeidsoppgaver, med mindre dette medfører større utfordringer enn normalt.

Hvordan bringe en tvist inn for Tvisteløsningsnemnda?

Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan bringe en sak inn for tvisteløsningsnemnda. 

Frist

Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgivers avslag har kommet frem til arbeidstaker, se forskrift om tvisteløsningsnemnd § 4, første ledd

Saken fremmes per brev eller e-post. Følgende opplysninger bør være med:

  • Arbeidstakers navn, adresse, telefonnummer og e-post adresse
  • Arbeidsgivers navn, adresse og telefonnummer
  • Hva tvisten gjelder
  • Opplysninger om arbeidstakers ansettelsesforhold (stillingstittel, stillingsprosent, arbeidstid og arbeidsoppgaver)
  • Hvor stor reduksjon i stillingsprosent det søkes om
  • På hvilken måte reduksjonen ønskes gjennomført
  • Hvilket tidsrom søknaden gjelder for
  • Arbeidstakers begrunnelse for søknaden

Legg ved kopi av:

  • Arbeidsavtalen
  • Arbeidstakers krav
  • Arbeidsgivers avslag
  • Annen relevant dokumentasjon (legeattest, møterereferater, mv.)

 

Klagerett

Nemndas vedtak kan ikke påklages, men tvisten kan bringes inn for domstolene etter at nemnda har fattet sin avgjørelse. Fristen for å bringe tvisten inn for domstolene er åtte uker regnet fra det tidspunkt tvisteløsningsnemndas avgjørelse foreligger, jf. arbeidsmiljøloven § 17-2 (3).